De fem første bladene samlet i én bok. Her kan du blant annet lese om:
Hvordan Kaktusjenta traff Kaktusgutten,
hvordan Anna nyter sommeren sammen med farmor,
Ella som skal se etter vinterfugler,
Lillesøster Stjerne som lurer på hva det er som blinker langt der oppe,
hva det er Anna og Karoline skal med dukken.
Eller hvorfor ikke lage en appelsinkylling?
Vinner av Kultur-og kirkedepartementets tegneseriepris 2005
Oslo bys kulturstipend 2006
- 160 sider i farger
- Utgitt oktober 2006
"Rabbel är en sån där unik balansgang mellan generationerna som egentligen inte finns; som gott vuxen kan jag med fördel läsa den som en subtil pisstake på all slags barnlitteratur. Samtidigt är den så behagligt surrealistiskt offtrack att den utmanar den yngre läsare den egentligen är till för precis så mycket som den ska. Det vill säga, bara lite mer än vanligt.
Men den här balansgången är fascinerande. Anna Fiske jonglerar mästerligt med rena fantasifoster, vardagsrealism, fabler och vad jag uppfattar som autentiska minnesbilder av en hyperenergisk farmor. Helt klart tillrättalagt för målgruppen, men så behagligt befriat från moraliska undertoner och hidden agendas att man som småbarnsförälder -- tidigt spysjuk av Bamse -- själv dras in i den optimistiska anda av do-it-yourself som präglar sidorna runt mitten … och jag sitter med det intrycket att det här bottnar i en ovanligt djup respekt för målgruppen, så förkrossande sällsynt att jag inte på rak arm kommer på något som helst att jämföra med. Det är inte bare en publikation för barn, det är också en ovanligt barnslig publikation. Och här menar jag barnslig i den mest positivt tänkbara betydelsen av ordet. Här trycks inga sirapsindränkta dogmer om att alla måste hjälpas åt ned mellan raderna, eftersom alla med den största självklarhet redan gör det. … och om det finns ett budskap till det växande släktet så är det ett insisterande på att vara kreativ och göra sa mycket som möjligt själv, eftersom det trots allt både är det skojigaste och det djupast sett mest tilfredsställande -- men det viktigaste är att det inte kommer från en så kallad "vuxen"; det kommer helt uppenbart från en jämnbördig kollega som är lite äldre och därmed mer erfaren.
Rabbel er väldigt bra. Väldigt, väldigt bra."
Tommy Olsson, Visuelt, 1/06
"Kult for barn. Jeg har oppdaget gleden ved
Rabbel … Cool og
kult. Anna Fiske lager tegneserier for barn. Det er en nyhet i seg selv,
for Rabbel er for tiden den eneste norskproduserte tegneserien for
barn!
Fiskes seriefigurer er sjarmerende, enkle, kloke,
kanskje litt rare, og helt sikkert; de har personlighet. En personlighet
som går utover den karakteren de representerer. Her er Palle Puddel som
liker kunst. Ella Elg som så gjerne vil studere fuglene, men som ikke
ser dem – for bare trær. Og Annas fantastiske farmor som aldri sitter i
ro, men finner på alt mulig hele tiden, og som elsker utsalg.
Sannsynligvis autentiske historier fra forfatterens barndom som er både
rørende og morsomme.
Autentisitet er et nærliggende begrep å
ty til når jeg skal si noe om disse fabulerende tegneseriene. De er
enkle, ganske korte, men rommer allikevel livsvisdom av den basale
sorten som at det er hyggeligere å spise kaker sammen med noen, enn å
sitte alene. Eller at det finnes mange slags former for latter;
Le slemt av noen andre latter og
Le sammen med andre latter
, er for eksempel helt forskjellige. Det vet Egon som kan syv slag.
Slik visdom formidler Anna Fiske i talebobler og tegning, og historiene
er befriende blottet for moraliserende undertoner
Slik er
tegningene også. Enkle, med markerte konturlinjer, ingen skyggelegging,
naivistiske eller snarere barnlige i streken. De er ulike det meste jeg
har sett … I nesten alle tegneseriehefter og magasiner for barn og
ungdom (ja, og dameblader) følger det med en liten ting, en gadget i
form av en leppepomade, en nøkkelring eller en prompepute. Som regel noe
totalt unyttig som skal lokke til seg nye kjøpere. I
Rabbel
oppfordres man til å noe selv; sy din egen Palle Puddel, klipp ut
astralobjekter og lim dem på himmelen til familien Stjerne. Lag dine
egne kaktusboller! Slik fungerer bladet som et aktivitetshefte, med litt
innslag av gammeldags miljøvern, riktige leker og som en motvekt mot
forsøpling. (Dette er det nærmeste Fiske kommer med noe belærende.)
Jeg tror
Rabbel
tiltaler leserne fordi det taler til dem. Det vil si at Fiske behandler
målgruppen sin, barna, med respekt. Hun snakker med dem i et språk de
forstår.
Barn forstår tegneserier. De mestrer formen, de får en
visuell opplevelse og en historie med på kjøpet. Det skaper leselyst ...
- Hun tegner akkurat slik jeg ville gjort det hvis jeg skulle lage
tegneserie, sa min konsulent på 12, som antakelig tilhører målgruppens
øvre alderssjikt. …
Rabbel er et godt tilskudd til norsk
barnelitteratur, til tegneserier og det er et friskt alternativ i et
stadig voksende kommersielt tegneseriemarked rettet mot barn."
Anne Schäffer, om Rabbel hefte 1-4, barnebokkritikk.no